Val-ramn skrik. D'er tid, d'er tid.

_Fyrste Heks_:
Ring um gryta gjeng me tri;
sleng forgiftigt seid--mang i.
Gyrme-gro, som under stein
dagar tredive og ein
sveita eiter, lat og leid,
koke fyrst i vaaro seid.

_Alle_:
Tvifaldt træl og møda duble;
brand frase, seid buble!

_Andre Heks_:
Møyrkjøt av ein myr-orm kald
so i gryta koke skal.
Ødle-augo, skinnveng-haar,
hundetunge, froskelaar,
slève-brodd, firfisle-svórd,
ule-veng og lyngaal-spórd
til eit seid som sinn kann rengje
hèl-sodd-heitt seg saman mengje!

This is not only accurate; it is a decidedly successful imitation of the
movement of the original. Madhus has done a first-rate piece of work.
The language of witch-craft is as international as the language of
science. But only a poet can turn it to poetic use.

Not quite so successful is Macbeth's soliloquy when the death of Lady