naar dei med vovne vengir framum stryk.

The last two lines are adequate, but the rest has too much the flavor of
Ole and Peer discussing the fate of their fishing-smacks. Somewhat more
successful is the translation of the opening of Act V, doubtless because
it is simpler, less full of remote and sophisticated imagery. By way of
comparison with Lassen and Collin, it may be interesting to have it at
hand.

_Lor_:
Ovfagert lyser maanen. Slik ei natt,
daa milde vindar kysste ljuve tre
so lindt at knapt dei susa, slik ei natt
steig Troilus upp paa Troja-murane
og sukka saali si til Greklands telt,
der Kressida laag den natti.

_Jes_:
Slik ei natt
gjekk Thisbe hugrædd yvi doggvaat voll
og løveskuggen saag fyrr løva kom;
og rædd ho der-fraa rømde.

_Lor_:
Slik ei natt
stod Dido med ein siljutein i hand
paa villan strand og vinka venen sin
tilbake til Kartago.

_Jes_: